"Innerst inne, tror jeg at jeg alltid visste at var teater jeg ønsket å drive med. Det gjorde meg lykkelig. En av de som var med på å tenne denne gnisten i meg, var Inger Gundersen som jobbet som instruktør på Minken Fosheims barneteater, hvor jeg gikk i flere år. Hun er nok ikke helt klar over det selv, men hadde det ikke vært for henne, så hadde mest sannsynlig ikke Drama-O-Rama eksistert i dag. Som barn (og for øvrig nå) var jeg ekstremt idealistisk.  Men etter hvert som jeg ble eldre, ble jeg påvirket av hva samfunnet mente at jeg burde gjøre - slik som også mange andre blir. Jeg sluttet å spille teater - jeg kunne jo uansett ikke leve av det når jeg ble stor. Det er nemlig den påvirkningskraften, både den positive og negative, som får en til å ta ulike valg i livet, og jeg tok ikke opp teateret før jeg var ferdig på videregående. Da jeg først startet igjen, lovet jeg meg selv at jeg aldri skulle holde på med noe jeg ikke hadde lyst til å holde på med, og det er et løfte jeg har holdt. 

​

Drama-O-Rama er mitt hjertebarn.

Det startet som et lite frø, og har nå blitt til en liten plante - kun fordi noen trodde på at jeg kunne gjennomføre det. Og uansett hvor klisjé det høres ut, så smitter også den troen over på en selv, og det er akkurat det som gjør at man kan gjøre drømmene sine til virkelighet. Det for meg, er ren magi. Og det er grunnen til at jeg har viet livet mitt til å tenne den samme skapergleden hos andre, som Inger en gang tente hos meg".

​